Hvilken bank er best på refinansiering?

Hvilken bank du bør bruke når du skal refinansiere gjeld, beror aller mest på hvilke rentebetingelser du får hos de forskjellige. I noen tilfeller kan andre ting spille inn, slik som mulighetene til å få betalingsutsettelse eller avdragsfrihet i en periode. Men, det er kostnadene som er avgjørende for de fleste, ellers hadde ikke refinansiering vært et tema for de. Ved å refinansiere er målet å kutte utgiftene, helst kraftig, samtidig som man får bedre oversikt over økonomien.

Store lån til refinansiering

Det er fire banker som skiller seg ut dersom summen som skal refinansieres er høy. Samtlige har en øvre grense for lån til refinansiering (eller normale forbrukslån) på en halv million kroner, med inntil 15 års nedbetaling. Dette er lån som det ikke kreves sikkerhet for, og der rentebetingelsene fastsettes med basis i låntakerens kredittverdighet. Skal man refinansiere et stort beløp, bør man vurdere å søke om lån fra alle bankene. Dermed øker sjansene for et positivt svar på minst en av søknadene, samt at man får flere tilbud å sammenligne.

OPP Finans

OPP Finans har som krav at søkeren er over 21 år og tjener minst 200 000 kroner i året. Ved lav inntekt vil man neppe få låne maksimumssummen, alt avhengig av om man har annen gjeld utenom det som skal refinansieres. Per i dag er de beste nominelle rentene du kan få hos OPP Finans på 7,5%, så lenge kredittscoren din er god nok. Med lavere kredittscore vil de tilbudte rentebetingelsene være høyere (likt hos alle banker som har usikrede lån).

Bank Norwegian

Bank Norwegian tilbyr refinansiering fra søkeren er fylt 18 år. Banken oppgir ikke noe inntektskrav, men du må ha en eller annen form for fast inntekt. Størrelsen på inntekten vil også påvirke lånesummen de er villige til å yte. De nominelle rentene starter på 8,99% hos Bank Norwegian, uansett om du søker om lån til refinansiering eller lån til forbruk.

yA Bank

De beste rentene for et lån til refinansiering fra yA Bank er på 8.95% nominelt per i dag. Banken er blitt svært populær, blant annet for sitt høye servicenivå, og yA Bank vinner til stadighet priser i det såkalte Bank NM. Hos yA Bank er det enkelt å få betalingsutsettelse og avdragsfrihet i en periode, men dette koster en del ekstra i form av gebyrer. Aldersgrensen for å få låne fra denne banken er 20 år, og du må ha en inntekt på minimum 250 000 per år.

Hvor mye kan man spare?

Grovt sett vil refinansiering lønne seg så lenge totalkostnadene reduseres med mer enn kostnadene ved et nytt etableringsgebyr. Dette gebyret er normalt på rundt 900 kroner, noe man som regel sparer inn bare på færre månedlige terminomkostninger. Summene man kan spare på rentekostnader avhenger av størrelsen på gjelden, hvilke betingelser man har på den, samt hva de nye rentebetingelsene blir. De fleste som refinansierer opplever et kraftig kutt i kostnadene, fordi gjelden som innfris ofte er fra kredittkort, smålån og forbrukslån med høye renter. Se her hvor mye du kan spare ved å se på de ulike effektive rentene forskjellige banker har.

Et kredittkort som er belånt med 100 000 kroner, kan koste så mye som 30 000 kroner bare i årlige renter. Har man flere, blir det tilsvarende verre. Rentene på et lån til refinansiering er som oftest godt under halvparten av dette, avhengig av kredittscoren til den som låner.

Gebyrene blir dyre etterhvert

Ofte er det også snakk om flere kreditter og lån, noe som i seg selv betyr tilsvarende antall gebyrer. Vi tenker ofte ikke over den femtilappen det ene månedlige betalingsgebyret utgjør, men totalt sett blir det mange penger av dette. Har du 3 kredittkort og to smålån, betaler du sannsynligvis totalt cirka 3 000 kroner i året bare i terminomkostninger. Gjennom refinansiering (samling av all gjeld i ett lån) er de årlige gebyrkostnadene kun cirka 600 kroner (50 kroner ganger 12 måneder).

Lavere månedlige utgifter

Kostnadene ved ett eller flere lån er ikke bare avhengig av de effektive rentene du betaler. Lengden på nedbetalingstiden er også viktig å tenke på. Dersom du for eksempel refinansierer gjeld som du normalt ville kvittet deg med på 2 år, og velger 5 år som nedbetalingstid på det nye lånet, så vil du neppe spare penger. Tvert imot er det sannsynlig at totalkostnadene blir høyere, fordi rentene løper betydelig mye lengre. Denne vurderingen må med når du refinansierer. Tenk igjennom hva du normalt ville brukt av tid på å kvitte deg med de lånene du vil samle, og prøv helst å korte ned tilbakebetalingstiden for enda mer besparelse.

Med det sagt, så er det for enkelte et poeng å ha lengre tid på det refinansierte lånet, fordi man da kan få lavere månedlige utgifter. Mange av de som søker om refinansiering av sine lån og kreditter, gjør dette når utgiftene blir så pass høye at de er vanskelig å betjene. Da blir det bedre at man er sikker på at det månedlige avdraget er godt innenfor det man klarer å betale, enn om man også begynner å slite med avdragene på det nye lånet.

Dette betyr eksempelrenten som oppgis

Bankene er pålagt å oppgi en eksempelrente når de averterer sine lånetilbud. Eksempelet er basert på den gjennomsnittlige renten på et lån til 65 000 kroner som går over 5 år, der alle gebyrer (etableringsgebyr og samtlige terminomkostninger for de 5 årene) er medregnet. Forskjellen mellom den laveste nominelle renten, og de rentene som man ser i renteeksempelet, skyldes med andre ord at den gjennomsnittlige kredittscoren til kundene er ganske lav. Som nevnt er det de med høyeste kredittscore som får de beste rentene, og motsatt. Eksempelet sier derfor ikke noe om hva dine rentebetingelser blir. Det får du først greie på når du sender inn søknaden.

Forbrukslån kan bety fare

Konkurransen blant tilbydere av forbrukslån er stor og det kan være fristende å takke ja til et av de mange tilbudene om rask lånebehandling og penger på konto i morgen, men det er en betydelig risiko forbundet ved å ta opp et forbrukslån, og man bør gjøre en nøye vurdering av om ens privatøkonomi tåler denne belastningen.

Isolert sett er forbrukslån ikke farlig, og de fleste som tar opp slik usikret forbruksgjeld klarer helt fint å betale lånet tilbake på rett tid. Men er din privatøkonomi allerede usikker, kan selv et lite forbrukslån være nok til å velte hele lasset og være dråpen som gjør at du får store økonomiske problemer.

Det er noen typiske faresignaler du kan se etter i økonomien din, og hvis du kan nikke gjenkjennende til ett eller flere av punktene under, så bør du høyst sannsynlig avstå fra å ta opp et forbrukslån.

Du bruker ny gjeld til å betale for gammel moro

Hvis du mikser og trikser med gjelden din og tar opp nye forbrukslån for å betale ned gamle lån og kredittkortgjeld, er du inne i en vond sirkel. Det eneste unntaket er hvis du tar opp et nytt lån for å refinansiere gammel forbruksgjeld, det vil i de fleste tilfeller være en fornuftig disposisjon som kan spare deg for mye penger.

Du er på etterskudd med betalingene

Vi har alle opplevd å få en purring i posten nå og da, men hvis du opplever at det er mer regelen enn unntaket at du er på etterskudd med betalingene, er det på tide å ta grep. Ikke bare gir dette unødvendig mye stress, det koster deg også mye penger i form av purregebyrer.

Du har mistet oversikten over økonomien din

Hvis du ikke lengre har oversikt over hvor mye penger du trenger for å dekke faste utgifter hver måned, og du ikke vet på hvilken dato utgiftene forfaller, bør du ta en grundig opprydning i privatøkonomien din. Dårlig oversikt skaper dårlig samvittighet og øker risikoen for at du forverrer den økonomiske situasjonen din.

Det første du bør gjøre er å lage deg et budsjett over dine månedlige utgifter og inntekter. Det finnes egne apper til iOS og Android for dette, men du kan også bruke en enkel gratismal for Excel, det fungerer i de fleste tilfeller like bra. Ta utgangspunkt i kontoutskriftene dine for de seneste 3-4 måneder, og fyll inn alle tall i budsjettet, da får du straks et mye bedre inntrykk av hvor mye penger du trenger hver måned for å holde hjulene i gang.

Du bruker mer penger enn du har

Hvis du har en lei tendens til å kjøpe ting du egentlig ikke trenger og betale med kredittkortet, samtidig som du har ubetalt regninger liggende i nettbanken, er det et tydelig tegn på at forbruket ditt er for høyt. Et forbrukslån på toppen av dette vil bare gjøre ting verre og kan potensielt skape store økonomiske problemer.

Det er tomt på kontoen mot slutten av måneden

Hvis du konstant sliter med at kontoen er helt tom mot slutten av måneden og du ikke har noen økonomisk buffer i bakhånd, i form av en bankoppsparing, så er du i en sårbar situasjon og svært utsatt om noe uforutsett skulle skje. I et slikt tilfelle bør du fokusere på å bygge opp en økonomisk buffer, frem for å ta opp mer gjeld. Det er selvsagt enklere sagt enn gjort, spesielt hvis du har dårlig råd fra før, men husk på at litt også har sin rett. Ikke ha for store ambisjoner, men start med å spare et par hundrelapper i måneden. For å gjøre det enklere for deg selv, bør du sette opp et automatisk trekk i nettbanken, slik at pengene du sparer automatisk blir trukket fra lønnskontoen den dagen du får lønn.

Forskjellen på usikret kredittramme og boligkreditt

Det finnes flere lånetyper på det norske markedet som gir deg en kredittramme du kan ha i bakhånd og som du kan benytte til hva du måtte ønske. Vi skal her se på de to vanligste typene – boligkreditt med sikkerhet i fast eiendom, og usikret forbrukskreditt.

Boligkreditt

Som navnet antyder er en boligkreditt en kredittramme du får stilt til rådighet, mot at banken tar pant i boligen din. Du kan enten ha hele boliglånet som en boligkreditt, eller ha en mindre boligkreditt på toppen av et tradisjonelt boliglån, dog er kravet fra de fleste banker at man maks kan få innvilget boligkreditt på inntil 70% av verdien på boligen.

Boligkreditten fungerer normalt slik at du via nettbanken har adgang til boligkreditten også. Du kan her se transaksjoner på lånet, se påløpte renter og benytte deg av kreditten ved å «overføre» penger fra boligkreditten til din lønns- eller brukskonto.

Usikret forbrukskreditt

I motsetning til et tradisjonelt forbrukslån der du får utbetalt hele lånesummen når lånet etableres, gir en forbrukskreditt deg en kredittramme du kan benytte når du måtte trenge det. Du betaler bare renter på den del av kredittrammen du faktisk til enhver tid har benyttet. Noen banker krever et årlig gebyr basert på størrelsen på kredittrammen, mens i andre banker er det helt kostnadsfritt å ha tilgang til kredittrammen, så lenge du ikke har benyttet noe av denne.

Forskjellen på boligkreditt og usikret kredittramme

Det er to hovedforskjeller på de to kredittypene, der den mest åpenbare er kostnaden. Mens en boligkreditt i dagens marked normalt har en rente på 2-4%, vil en usikret kredittramme på det samme beløpet gjerne ha en effektiv rente på 20-30%.

Den andre store forskjellen er at boligkreditten, som nevnt tidligere, tilbys med pant i egen bolig eller fritidseiendom. Så lenge boligprisene fortsetter å stige og du har tilstrekkelig egenkapital i eiendommen din, er dette helt uproblematisk. Risikoen, selv om den kan synes liten slik markedet er i dag, er at hvis vi skulle oppleve en kraftig nedgang i boligprisene, kan man hvis man har utnyttet hele sin boligkreditt, ende opp i en situasjon der man plutselig har langt over 80% belåning på boligen, noe som kan skape problemer hvis du må flytte eller refinansiere boliglånet.

Pass på nedbetalingen av brukt kreditt

Noe som ved første øyekast kan virke kjekt, men som i praksis kan vise seg å bli kostbart, er at de fleste former for boligkreditt og usikret kreditt ikke stiller noen krav om hvor mye du skal betale ned hver måned. Noen usikrede kredittrammer krever at du betaler et minimumsbeløp, gjerne på 2-3% av utestående saldo, mens de fleste boligkreditter overhodet ikke har noe krav om når og hvor mye du skal betale tilbake. Det skumle er at dette fort kan bli en sovepute der du legger opp til et minimum av nedbetaling og dermed ender opp med å stort sett bare betale tilbake påløpte renter og i praksis aldri får betalt tilbake noe særlig av hovedstolen på lånet.

For både boligkreditt og usikrede rammelån anbefales det derfor på det kraftigste å lage seg en nedbetalingsplan og være disiplinert nok til å holde seg til denne. Den beste måten å gjøre dette på, er ved å sette opp et automatisk trekk fra lønnskontoen din, som kjøres samme dag i måneden som du mottar lønn. På denne måten fristes du ikke i samme grad til å hoppe over et avdrag eller to, fordi du har mer lyst til å bruke pengene på forbruk den aktuelle måneden.

Normalt ikke mulig med fastrente

De aller fleste boligkredittlån har ikke mulighet for fastrente, rett og slett for å unngå spekulasjon i renten fra låntakers side, ved å trekke på boligkreditten i tilfeller der markedsrenten eventuelt er høyere enn fastrenten man hadde hatt på lånet.

I de tilfeller der man allerede har et eksisterende boliglån med fastrente, vil du normalt ikke kunne gjøre dette om til en boligkreditt. Løsningen her er å opprette et nytt lån for boligkreditten, med 2. prioritets pant i boligen.